Min erfaring : Gastroskopi

Hei alle sammen!

Nå har jeg begynt å komme meg etter gårsdagen, og kan helt ærlig si at jeg er stolt av meg selv som har klart å gjennomføre alle disse prøvene som jeg har vært så nervøs for. Jeg tror ikke jeg sov et sekund natt til torsdag, jeg lå bare å gruet meg. Den undersøkelsen jeg har gruet meg mest til har vært gastroskopi, noe jeg visste lenge at jeg var nødt til å ta, men som jeg har gruet meg veldig for. Om du ikke vet hva gastroskopi er så er det en undersøkelse der de tar en slange gjennom munnen din og ned i magen. Jeg var helt klar over at dette var noe jeg var nødt til å gjøre for å komme til bunns i smertene mine, men jeg har alltid tenkt at den eneste løsningen for å få tatt den undersøkelsen er hvis jeg blir lagt i narkose, noe jeg fikk tilbudt av et privatsykehus. Problemet var at de ringte meg dagen før undersøkelsen min for å si at de ikke ville legge meg i narkose allikevel.. Men med smertene jeg har hatt fant jeg ut at jeg ikke hadde noe valg, og jeg ringte direkte til et annet privatsykehus og fikk time allerede dagen etter. 

Jeg gjorde det man ikke skal gjøre : googlet erfaringer rundt undersøkelsen. Jeg leste om tårer, oppkast, besviming og panikk.. og ble selvfølgelig enda mer nervøs. Jeg vet ikke om jeg var veldig heldig med sted og lege, men jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke var så ille som alle skal ha det til. Om du skal ta undersøkelsen og er like nervøs som jeg var kan jeg anbefale deg å være ærlig om dette allerede fra bestillingen av timen.

Jeg ble tatt med inn i et rom der jeg og legen skulle gå gjennom hva vi skulle gjøre, hvorfor, hvordan og evt beroligende. Legen min skjønte godt at jeg var nervøs, og han forsikret meg om at han skulle gi meg en ekstra sterk dose beroligende sånn at jeg ikke kom til å merke stort. Han var flink til å forklare, og jeg følte meg veldig trygg. Etter samtalen gikk vi inn på et rom der jeg først ble sprayet i munnen med en bedøvelse spray, og den begynte å virke allerede etter 20 sekunder. Etter dette fikk jeg beskjed om at jeg skulle få en sprøyte som skulle gjøre at jeg følte meg veldig full, og tro meg det var sterke greier. Etter allerede noen sekunder ble jeg helt sløv og jeg husker ingenting av undersøkelsen. Mamma sier at jeg gjorde alt jeg fikk beskjed om, og at jeg nesten ikke brakk meg i det hele tatt, og det tror jeg er fordi jeg var så neddopet. Hele undersøkelsen varte i maks 4 minutter, og etter dette ble jeg ført rett inn i et annet rom for å hvile av meg rusen. Og vipps så var undersøkelsen jeg hadde gruet meg for så lenge over. 

Om du skal ta denne undersøkelsen har jeg noen tips til deg :

  • Det er lange ventelister på offentlige sykehus, det går fortere å gjøre privat
  • Si ifra om du er nervøs, de tar hensyn
  • Ta med deg en som kan kjøre deg hjem etter timen
  • Ikke google erfaringer, du får bare høre skrekkhistorier
  • Ta gjerne en time tidlig på morgenen, du må faste i 8 timer før

Jeg tok en del andre undersøkelser, og det virker endelig som at vi har funnet grunnen til alle smertene mine, og jeg er overlykkelig! Tenk at jeg har gått rundt med vondt i nesten to år, når det var så lett å finne årsaken. Da er dette forhåpentligvis siste gang jeg skriver om alle disse smertene, jeg krysser fingrene og håper på å få en medisin som funker for meg.

Jeg håper dere har hatt en fin dag, så hører dere fra meg i morgen!

Om du har noen innspill til hva du vil lese mer om, eller bare et spørsmål ; Ta kontakt på instagram

Det går fremover

Heisann dere!

Nå er dere jo blitt litt vant med at jeg ikke oppdaterer bloggen så mye om dagen, men dere vet jo at det ikke har vært så lett å finne energi til noen ting om dagen. Jeg må takke for all tålmodighet og gode tilbakemeldinger jeg har fått av dere, det hjelper veldig i en tid som dette. Det har ikke akkurat vært planlagt at alt dette skulle skje akkurat nå, men jeg kan endelig begynne å se lyset i enden av tunnelen. Etter en lang sommer med bare avslapping og riktige medisiner kan jeg allerede merke hvor mye bedre jeg føler meg. Jeg er veldig takknemlig for alt legene har kunnet hjelpe meg med, men med tanke på lange ventetider er jeg nødt til å nå ta saken i egne hender, og jeg drar nå på et privatsykehus for å ta resten av testene for magen min. Jeg reiser dit på torsdag, og jeg er veldig nervøs. Heldigvis er det et sykehus jeg har stor tro på, og som jeg føler meg trygg på, det er godt med tanke på at jeg skal ta en del undersøkelser jeg er litt redd for å ta. Etter undersøkelsene er gjort får jeg ikke gjort noe annet enn å nok en gang smøre meg med tålmodighet. Jeg håper virkelig de kan finne det endelige problemet, og at jeg snart er tilbake i mitt vanlige liv igjen. Det har ikke vært lett å være meg i det siste, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten støtten fra venner, familien og ikke minst Riccardo. Jeg er veldig heldig som har så mange som bryr seg om meg!

Planen er at Riccardo kommer å henter meg her i Norge med et fly på lørdag, og at vi drar sammen tilbake til leiligheten vår i England. Riccardo befinner seg i Italia om dagen, jeg skulle jo egentlig være med, men noen ganger må man sette helsen foran det som er gøy. Han bruker all tiden han har der på forretninger og møter, det er nemlig mye spennende som skal skje på den fronten fremover. Jeg er stolt som har en kjæreste som er så flink til å jobbe hardt for å nå drømmene sine!

Planen er at vi skal være i England til starten av september, da er det nemlig bursdagen min og det må jo feires! Jeg er ikke helt sikker på hvor vi reiser for å feire bursdagen min, men mest sannsynlig blir det en tur til Norge for å være med familien. I skrivende stund har jeg akkurat fått i meg dagens første måltid/middag, og jeg tenkte å sette meg med nesa i Italiensk bøkene mine. 

 

Jeg håper det går bra med dere, og nok en gang må jeg takke for all støtte jeg har fått! Ha en fin dag, så hører dere fra meg i morgen!

Om du har noen spørsmål eller tips til innlegg du gjerne vil lese mer av, ta kontakt på instagram