Hei og hopp!
Nok en lang dag med kjøring gjennom Europa er over, og i dag kom vi oss hele veien til Innsbruck i Østerrike. Jeg visste at denne dagen kom til å bli lang. 10 timer ren kjøring med for det meste bare rett motorvei. I tillegg så er det noe med å vite at du fortsatt ikke har kommet i mål når du kommer frem til hotellet. I morgen gjør vi heldigvis det, i morgen er vi hjemme! Det er så rart å kunne skrive det, hjemme i Roma!
Jeg gleder meg til å se Riccardo igjen, vise pappa huset vårt og endelig kunne putte alle tingene mine på plass. Det blir gøy å se hvordan Nala liker den store hagen vår, for hun er jo vant til å bo i leilighet med bare en balkong. Det blir skikkelig deilig å endelig komme hjem!
Da vi kom på hotellet nå var vi slitne og sultne, så det var en hyggelig overraskelse at vi ble oppgradert til et fantastisk rom på øverste etasje. Jeg har en følelse av at Nala sjarmerte de som jobbet i skranken i senk, der hun satt med bamsen i munnen. Heldige oss!
Nå skal jeg hive av meg disse klærne fulle av hundehår etter Nala, og hoppe i pysjen. Vi har nettopp fått maten opp til rommet, så jeg har ingen planer om å gjøre noe annet enn å spise den, og sette på en film på TV-en.
I morgen kommer en ny dag med kjøring, så det er best å være opplagt! Jeg håper dere har hatt en strålende dag, og får en super kveld videre!
Endelig kan jeg si at vi er i gang med vår roadtrip fra Norge til Italia! Planen var å komme oss avgårde klokken syv i dag tidlig, men endte opp med å reise to timer senere enn planlagt. Klokken ni satte vi kursen mot Danmark, der vi skulle ta båten over til Tyskland.
Jeg har vært mest spent og gira på å reise nedover i det siste, og prøvd å ikke tenke så mye på at jeg flytter så langt vekk fra venner og familie. I dag kjente jeg litt på klumpen i magen som føltes litt ekstra vond. Jeg vet at jeg kommer til å få det skikkelig fint sammen med Riccardo, men det er litt trist å ikke skulle være så mye med familie og venner fremover.
Timene gikk overraskende fort i dag, og vi har bare tatt det helt med ro hele turen. Nala har sovet som en stein på fanget mitt 90% av tiden, så hun har tatt det med knusende ro. Det var litt verre for beina mine som måtte tåle hennes vekt, men det har gått fint det også.
Uten noe særlig trafikk, og ganske effektiv kjøring kom vi faktisk frem i tide til en båt som gikk litt tidligere enn planlagt. Vi var litt spente på hvordan det skulle gå å få med oss en litt vilter Nala inn på fergen, men hun sitter bare å nyter turen og titter ut av vinduet!
Nå skal det bli godt å komme frem til hotellet og legge beina høyt! Det blir en lenger og mer intens dag med kjøring i morgen, så det blir bra å lade batteriene litt! Forhåpentligvis går det like fint som i dag.
Akkurat nå er det ganske kaos i hodet mitt, og jeg kan nesten ikke tro at Nala og jeg flytter til Italia i morgen!! Pappesker er pakket stappfulle av alt for mye klær og sko. Jeg visste faktisk ikke at jeg hadde så mye ting før jeg begynte denne flytteprosessen her. Mye av klærne mine har jeg gitt til fretex, men jeg kunne sikkert gitt litt til. Jeg er ganske spent på å se hvor mange av eskene jeg faktisk får plass til i flyttebilen som vi skal kjøre nedover.
Samtidig som jeg har prøvd å pakke hele livet mitt ned i esker, har vi prøvd å velge ut materialer til kjøkkenet vårt i Italia. Det er ganske vanskelig over FaceTime kan jeg love dere, men jeg tror vi har kommet i mål der også! Heldigvis er Riccardo og jeg ganske enige i hvordan vi vil at det skal se ut, så det gjør det hele litt enklere.
Midt oppi flytting og oppussing klarte Nala å skade foten sin skikkelig i en trapp i går, og det endte dessverre med en liten operasjon. Om ikke jeg var stresset fra før av så kan jeg love dere at jeg er det nå! Stakkars liten, jeg får så vondt av henne.. Hun får mye kos og kjærlighet, så vi får håpe at foten kommer seg raskt. Det blir spennende å se hvor lenge hun klarer å ha på bandasjen sin nå, for hun har allerede oppdaget at det er ganske gøy å bite i den til min store fortvilelse.
En litt kaotisk oppdatering fra oss, men vi kommer sterkere tilbake! Ha en fin dag!
Nå som de fleste av oss har lagt reising på hylla de siste to årene, kan vi jo bare drømme om den dagen vi faktisk skal reise på en ferie igjen. Dette har ihvertfall vært svært etterlengtet hjemme hos oss! Både Riccardo og jeg elsker å reise på turer sammen, ikke nødvendigvis så langt, men det er noe med å ta seg tid til å bare være med hverandre, og å finne på ting som man kanskje ikke gjør så mye av i hverdagen. Vi elsker å dra ut å spise nye steder, eller å dra på museum for eksempel!
Jeg har hatt god tid i det siste til å gjøre research på steder vi kan reise fremover, har blitt skikkelig inspirert til å finne nye og romantiske reisemål som vi kan besøke sammen. Derfor passet det jo også helt perfekt at jeg fikk boken Verdens fineste 55 reisemål (av Kristin Valla), i gave for en liten stund tilbake. Riccardo og jeg har vært mye fra hverandre den siste tiden, og det er derfor vi ønsker å tilbringe litt mer kvalitetstid sammen, og gjerne i romantiske omgivelser. I dag tenkte jeg at jeg skulle dele litt av mine oppdagelser og reisemål sammen med dere! Kanskje du også finner et sted du ønsker å besøke med din kjære?
Hvem drømmer ikke om en romantisk tur med sin kjære til en fantastisk villa inni mellom de vakre vinåkrene i Toscana? Med spa, god mat og drikke, og nydelige rom med den vakreste og mest fredfulle utsikten. Riccardo og jeg har vært på en sånn tur en gang tidligere til Toscana, og det var et minne for livet.
Hotellene er mange å velge i, men et sted som fanget min interesse var Conti di san Bonifacio Wine and wellness retreat. Her får du nydelige rom, med egen balkong. Et perfekt sted å trekke seg tilbake, å nyte tiden sammen med din kjære.
Prisene ligger på alt fra 3000 – 5000 kr natten, så dette et av de dyrere stedene å besøke.
Lysefjorden, Norge
The bolder sky lodges. Et unikt overnattingsmulighet I Sande, Rogaland. På dette hotellet er det mulig å booke en liten “hytte” på 22 kvadrameter med unik utsikt over Lysefjorden. Med de store vinduene gir det deg en følelse av at du svever over fjorden. Det er dessverre ikke noe mat å få servert der, men kjøkkenet i hytten gir dere mulighet til å lage god mat sammen.
Prisene ligger på 3700 kr per natt, eller 7400 kr for en weekend.
Ja, tro det eller ei – i Alta finnes det et unikt Igloo hotell! På dette hotellet finner du 20 rom og suiter, en bar og kapell – ALT laget av is! Hvert år velger de et spesielt tema fra lokal historie, som for eksempel Vikinger. Alle statuene og dekorasjonene blir da skjært ut av is for å vise dette temaet. Dette er helt klart et sted Riccardo og jeg skal besøke en gang.
Prisene ligger på mellom 2000-5000 kr per natt.
Alle bildene er hentet fra Tripadvisor og Booking.com
Akkurat nå stikker jeg bare innom en rask tur for å oppdatere dere! Akuratt nå ligger rett ut på sofaen med beina høyt. Det er faktisk første gangen jeg setter meg ned siden jeg stod opp i dag tidlig. Alt har bare gått i ett hele dagen, så nå kjenner jeg at det skal bli godt å ikke gjøre så mye mer i kveld.
Dagen startet med en rask tur med Nala før jeg skulle kjøre Riccardo til flyplassen. Det var så rart å kjøre han i dag, vi var ikke triste for å reise fra hverandre, bare glade. Det er nemlig fordi at neste gang vi sees så bor vi sammen i Italia. Det er ganske gøy å tenke på!
Etter et par ærender på vei hjem fra flyplassen tok jeg turen innom valglokalet her for å stemme. Jeg var litt redd for at det skulle være lang kø, men jeg var visst den eneste som hadde tenkt til å stemme akkurat da, så det var gjort på bare noen minutter!
Så var det tid for å ta med Nala til dyrlegen for siste runde med kur før vi reiser nedover. Det gikk veldig fint, og hun fikk selvfølgelig et stort tyggeben i premie! Jeg tenkte at dette benet skulle vare lenge, men det ble borte i en fei!
Vi rakk en god runde i skogen i dag også, det var et deilig avbrekk fra alt annet som måtte gjøres! Nala har blitt en reser på å gå uten bånd, og er bare så flink til å komme på kommando nå. Jeg ble faktisk skikkelig overrasket i dag, da vi møtte på noen valper som lekte i skogen. Jeg var sikker på at Nala kom til å spurte bort dit for å bli med på leken, men hun satt seg bare rett ned å ventet på at jeg skulle gi henne klarsignal for å bli med. Det er jeg veldig lettet over.
Nå skal jeg sette på en film her, å virkelig nyte denne kvelden! Jeg håper du har hatt en fin dag, og får en fin kveld videre!
Jeg håper alt er bra med dere, og at dere har hatt en like strålende dag som oss!
Riccardo og jeg startet dagen rolig hjemme i dag, vi elsker å ta det helt med ro på søndager. Ettersom Riccardo reiser tilbake til England for å jobbe i morgen, hadde vi lyst til å finne på noe gøy i dag. Etter litt research fant vi ut at ingen av oss har vært på teknisk museum, så da gikk turen dit!
Riccardo elsker alt som har med maskiner, matte og kjemi å gjøre så for han var det bare helt supert å være der i mange timer, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ble ganske lei etterhvert. Et veldig morsomt museum med mye kule ting å prøve ut og se på, men jeg skal ikke gå like nøye gjennom alt neste gang jeg skal dit – haha!
Nå skal vi straks hente Nala, som har vært på besøk hos besteforeldrene mine i dag. Så skal vi innom huset til mamma for å pakke noen av Riccardo sine ting for flyttingen. Tenk det, nå er det bare litt over to uker til jeg flytter til Italia. Jeg kan ikke tro det!
Det blir noen lange dager med mye å gjøre den uken som kommer, men jeg skal prøve å fokusere på alt det morsomme som skal skje fremover!
En rask liten oppdatering fra meg i kveld! Jeg håper alt er fint med dere, og at dere får en super kveld videre!
Nå er det på tide med en catch up sammen. Det er mye som har skjedd i det siste, og selvfølgelig skal jeg dele med dere! Da jeg startet denne bloggen lovet jeg meg selv at jeg skulle dele ekte følelser og tanker med dere, og det er veldig hyggelig å se responsen jeg har fått på forskjellige innlegg. I dag skal jeg dele noen av de tingene som jeg har tenkt på i det siste.
Minibloggen
Her om dagen kom jeg over minibloggen som jeg startet denne bloggreisen med i 2019! Jeg er så glad og stolt over at jeg turte å starte med blogg, og at jeg delte så mye som jeg gjorde – selv i en såpass sårbar tid. Det var skikkelig gøy å lese gjennom den nå, to år senere! Tenk alle de morsomme tingene vi har gjort som jeg bare har glemt. Det er mye som har endret seg siden da, og jeg er sikker på at det er like mye som har endret seg to år frem i tid.
Om du også ønsker å bla gjennom min første blogg så finner du den HER.
Har jeg blitt en kjedelig person?
Etter at koronaen kom til Norge har jeg vært veldig nøye på å ikke møte for mange personer, men heller holdt meg til mine nærmeste. Jeg har egentlig hatt det helt greit med det frem til nå som vi endelig kan møtes i større grupper igjen. Under perioden med restriksjoner så har jeg ikke mistet energi av å være sosial, heller tvert imot! Jeg har fått energi av å møte andre mennesker, men nå som vi endelig begynner å åpne opp igjen så merker jeg at jeg blir helt utslitt av en hyggelig kveld med mange mennesker på en gang. Det får meg til å bli litt bekymret for hvilke konsekvenser denne pandemien egentlig har hatt for meg som person, uten at jeg har merket det selv. Har jeg endret meg så mye på et år? Uansett, kanskje det rett og slett er fordi jeg er blitt eldre? At jeg nå foretrekker en kveld hjemme med stearinlys og gullrekka på Tven fremfor en kveld ute med drinker og høy musikk?
– Kjenner du deg igjen i dette?
Vannlekkasje
Den 11 juni fikk vi tidenes vannlekkasje hjemme hos mamma, der jeg har bodd siden jeg flyttet hjem fra England. Vi måtte flytte ut på dagen, og vi måtte rive opp gulv og vegger i store deler av huset. Sommeren som egentlig skulle være ganske rolig og preget av mye tid med venner og familie før jeg flytter, endret seg brått. Nala og jeg flyttet til storebroren min et lite stykke unna, og her har vi bodd siden da. Midt oppi planlegging av flytting til Italia måtte vi plutselig flytte enda en gang midlertidig. Det har vært en ganske stressende periode for oss alle. Nå har jeg bokser meg ting og klær litt fordelt hos forskjellige familiemedlemmer, siden vi måtte tømme mye av huset. Det skal bli spennende å se hvor mye ting som jeg glemmer igjen her under flyttingen.
Nala 10 mnd
Tenk at den lille søte valpen som jeg plukket opp på lillejulaften snart fyller elleve måneder! Jeg skjønner ikke hvor den tiden har blitt av.. Hun har vært en fryd å oppdra, og jeg blir overrasket hver eneste dag over hvor fort hun lærer nye ting. Nala elsker å være i nærheten av oss hele tiden, og er den mest kosete og rolige hunden jeg vet om. Vi har virkelig fått oss en ny bestevenn, og vi kunne ikke vært mer heldige!
Det er noe med den kjærligheten man får fra et dyr som jeg tror vi har veldig godt av. Det er en egen ro og glede, og en som bare er der for deg gjennom alt godt og vondt. Jeg merker veldig på min egen psyke at jeg har hatt veldig godt av å ha Nala i livet mitt. Jeg er så glad for at jeg trosset det mange sa til meg om at jeg skulle vente med hund til vi hadde roet oss ned og flyttet til Roma. Jeg tror faktisk at å ha Nala med meg til Italia vil hjelpe meg med å bli mer komfortabel der nede. Da må jeg liksom ut å blir kjent i området, oppdage steder jeg mest sannsynlig ikke ville gjort uten henne. En annen fordel er jo også hvor fort mange kommer i kontakt med nye mennesker når man har hund!
I disse dager går jeg gjennom mye følelser hver dag angående flyttingen. Det er rart hvordan jeg kan gå fra å bare glede meg og se det positive, til å bli trist og usikker på om det er rett valg for meg. På dagene jeg er litt nedenfor så prøver jeg å tenke på hvor glad jeg er for at jeg har denne muligheten, og ikke minst at det tross alt bare er en liten flytur hjem til Norge. Heldigvis er det mer av de gode dagene enn de dårlige. I dag har jeg bare gledet meg og hatt en sånn lykkefølelse i kroppen som jeg ikke helt kan forklare. Det er nesten som å ha sommerfugler i magen, sånn som man har når man er skikkelig forelsket. Jeg har tenkt mye på hvor gøy det skal bli å få besøk fra Norge, og at jeg gleder meg til å kunne varte opp for gjestene våres. Tenk så deilig det blir å ha et sted som er vårt, som vi kan invitere til!
Bortsett fra å bare gå rundt i en lykkeboble å tenke på hvor fint det blir i Italia, så har jeg vært litt effektiv i dag også. Mye av dagen har gått til husvask. Jeg har også gått en fin tur med mamma og Nala i skogen, det var skikkelig deilig! Det har jo vært veldig varmt i dag, så Nala klarte faktisk å lure inn et lite bad på turen. På et tidspunkt vurderte jeg faktisk å hoppe uti selv, for det så så deilig ut, men jeg fant ut at det var best å spare det til en annen gang. Nala var strålende fornøyd etterpå og har tatt det helt med ro inne i skyggen resten av dagen.
Nå på kvelden har vi vært på en fin middag hos tanten min og mannen hennes. Der har vi spist alt for mye god mat, og kom nærmest rullende hjem – hehe. Det var veldig koselig å være sammen med dem igjen, og jeg vet at jeg kommer til å savne dem masse når jeg flytter. Det er godt at det bare er en kort flytur hjem til Norge.
Jeg håper dere har hatt en strålende dag, og får en god kveld videre!
I skrivende stund sitter jeg i bilen på vei hjem fra Østre Æra flyplass, der Riccardo nettopp har hoppet i fallskjerm! Det var en gave fra meg fra flere år tilbake, men så har vi bare ikke fått det til før nå. Skal jeg være helt ærlig så har jeg angret på denne gaven helt siden jeg kjøpte den til han. Jeg er LIVREDD for at noe skal skje med han, og kanskje i overkant paranoid for at noe skal skje med fallskjermen når han hopper. Min overtaling og trygling var til ingen nytte, for i dag måtte jeg altså bli med å se på at han hoppet i fallskjerm.
Etter 3 timer i bil kom vi endelig frem til Rena, der hoppet skulle skje! Og Riccardo var til min store forfjamselse fortsatt ikke nervøs. Vi ble tatt godt i mot, og det virket som om de fleste som skulle bli med å hoppe i dag var ganske proffe. Det skapte en ganske rolig og trygg atmosfære, så da følte jeg meg litt mer avslappet på Riccardo sine vegne.
Jeg ble sittende litt i en koselig krok under noen varmelamper imens Riccardo og de andre gikk gjennom sikkerhetsrutiner.
Jeg hadde også betalt ekstra for at en annen person skulle hoppe sammen med han for å ta bilder og filme. Vi skal visst få dette tilsendt i kveld, så det gleder jeg meg veldig til å se!
Jeg pustet lettet ut når han endelig var trygt på bakken igjen, men Riccardo virket ikke som om han hadde gjort noe annet hele livet. Ikke et gram nervøs, bare fornøyd og skulle ønske at det varte lenger..
Nå skal vi stoppe på en veikro for å få i oss litt mat på veien hjem. Vi er egentlig ganske slitne begge to, så det blir nok en ganske rolig kveld på oss. Det er godt i en hektisk hverdag!
Jeg håper alt er bra med dere, og at dere får en strålende dag videre!
