Heisann dere!
Nå kom vi hjem fra Tyrkia i forigårs, men dagene har gått i ett, og formen har ikke vært helt på topp. Jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om hva som har skjedd de siste dagene, og det er jo ikke rent lite..
Siste dagen i Tyrkia ville Riccardo leie den samme båten som vi hadde leid to ganger tidligere for å nyte den siste dagen i Tyrkia. Vi har kost oss så mye på den de andre gangene, og menneskene som jobbet der var helt fantastiske. Da vi ankom båten hadde de duket opp med en fantastisk frokost som vi fikk spise i skyggen, og det var alt vi kunne tenke oss å spise. Det var veldig veldig varmt, så de var egentlig godt å sitte i skyggen imens vi kjørte dit vi skulle tilbringe dagen. Vi kjørte i rundt en time før vi kom frem til et sted kapteinen vår mente at det var fantastisk å bade, uheldigvis for oss var vannet utrolig ekkelt der, og ikke minst veldig forsøplet. Man hører om all plasten og søpla som er i havet, men jeg tror ikke man skjønner helt omfanget før man faktisk ser det med egne øyne. Det gjør meg trist å se at så vakre plasser langt unna mennesker kan være så forsøplet. Det er som om at om vi mennesker tenker så lenge vi ikke ser det så er det ikke noe problem..
Uansett så dro vi videre til en annen øy, der var vi helt alene og vannet var krystallklart. Det var litt dypere vann enn der vi hadde vært de andre dagene, men vi kunne fortsatt se bunnen klart. Det var større fisker noe som var veldig kult, men jeg var selvfølgelig livredd for hva jeg kunne møte på når jeg badet. Jeg visste faktisk ikke at jeg hadde en så stor frykt for å bade i åpent hav, men det har jeg tydeligvis. Jeg valgte å utfordre meg selv, og jeg svømte faktisk hele veien fra båten og inn til øyen rett ved der vi badet helt alene. Jeg ble ikke så lenge på den øyen, men jeg gikk en liten runde. Som jeg har nevnt tidligere kan man tydelig se at det har vært flyktninger som har vært på de forskjellige øde øyene før oss. Det var ødelagte gummibåter, luer, sko, votter, sekker og en haug med annet skrot, det er selvfølgelig trist å se.
Etter at jeg hadde vært tøff nok til å svømme til øyen alene slo det meg plutselig at jeg måtte svømme hele veien tilbake også. Det turte jeg ikke og jeg måtte tilkalle Riccardo til utsetning for å redde meg tilbake til båten. Det føltes mye tryggere å være to haha.. Tiden bare fløy ifra oss, og før vi visste ordet av det så var det tid for lunsj, vi fisket ikke maten selv denne gangen, men det ble servert alt fra fersk fisk, diverse salater, pasta, og masse annen god mat.
Riccardo hadde kjøpt inn fiskeutstyr som vi selvfølgelig måtte teste ut, så denne gangen prøvde vi på dypt vann i forsøk på å få litt større fisk på kroken. Kapteinen vår hadde god peiling på fisking, så han tok oss med til et sted der han nesten kunne garantere at vi kom til å få fisk. Det gikk vel rundt 10 minutter uten at noe skjedde, så jeg valgte å sette meg litt bak på båten med beina i vannet. Og rett etter at jeg stakk beina i vannet så jeg noe som hoppet opp av vannet rett ved oss, og gjett hva.. det var flere delfiner som hoppet og lekte i vannet rett ved båten vår. Det ar så utrolig kult å se, og vi endte opp med å bare stå og se på dem i sikkert ti minutter. En skikkelig opplevelse for livet!
Etter mye soling og bading gikk turen hjem igjen, og vi var ekstremt solbrente hele gjengen og rimelig slitne. Riccardo og jeg dro for å spise pizza senere på kvelden, og det var så koselig! Jeg elsker at vi fortsatt er flinke til å dra ut på dates sammen, jeg setter så stor pris på sånn kvalitetstid sammen. Riccardo ville ta meg med til en topp der man kunne se den vakre solnedgangen, og det var så utrolig romantisk å gjøre sammen! Vi ble ganske sene, noe som var litt dumt med tanke på at vi skulle opp klokken halv fem dagen etter for å dra hjem igjen til England. Jeg tror faktisk ikke vi var i seng før etter to på natten.
Etter lite søvn måtte vi dessverre sette oss inn i bilen for å kjøre tre timer til flyplassen midt på natten. Det var så hardt å stå opp, og vi vurderte flere ganger å bare la være å dra hjem. Det kunne vi dessverre ikke. Etter tre timer i bil, to timer på flyplassen, fire timer på fly og en halvtime på buss kom vi endelig frem til bilen vår og vi kunne endelig komme oss hjem.
Jeg må forresten nevne hva som skjedde på flyplassen på veien hjem. Bare for å komme inn på flyplassen vår her i Tyrkia måtte vi gå gjennom en sikkerhetssjekk. Der ble vi og alt vi eide sjekket fra topp til tå, så måtte passene våres bli godkjent for at vi skulle få lov til å komme oss til den ordentlige sikkerhetssjekken. Etter masse venting kom vi oss endelig til gaten, men der skulle vi jammen bli sjekket igjen. Det var fullt av politi, og det var sperret av rundt hele gaten, det så helt merkelig ut. Først ble passene godkjent så måtte de åpne alle håndbagasjer som ble tatt med. De tok en haug med tester inne i håndbagasjene våres og av oss, jeg vet ikke helt hva de så etter, men Riccardo sier at de antageligvis så etter rester fra sprengstoff eller narkotika. Dette tok jo selvfølgelig evigheter siden alle passasjerene skulle bli sjekket så nøye. De spurte oss om hva vi skulle og hvorfor vi skulle reise, og vi stod i kø i sikkert en halvtime før vi fikk satt oss på gaten. Det var jammen ikke over da heller, da begynte noen sivile politimenn å dobbeltsjekke passene til absolutt alle mennene som satt ved gaten, ingen damer. Jeg vet ikke hvorfor, men de så kanskje etter en spesiell person?
Flyturen gikk helt fint, men jeg fikk selvfølgelig ikke sove, og hadde da altså ikke sovet noen verdens ting da vi kom hjem. Vi måtte selvfølgelig innom matbutikken på vei hjem, og der klarte vi faktisk å bruke en hel time også. Da vi kom hjem i leiligheten var jeg klar for å slenge meg ned på senga og sove i noen timer, men da så jeg alt rotet som ikke var blitt ryddet før vi dro til Tyrkia. Jeg endte opp med å rydde masse, og før jeg visste ordet av det hadde Riccardo plutselig booket kinobilletter for å se Aladdin på kino. Jeg hadde selvfølgelig kjempe lyst til å se den filmen, men kanskje ikke akkurat den dagen.. Jeg bestillte en haug med godteri, popcorn og en stor oreo milkshake som ble servert da filmen startet. Jeg tror jeg var våken den første halvtimen, men etter det sov jeg konstant gjennom hele filmen. Vi hadde bestillt en sofa til oss to langt bak i salen, så jeg sov jo så godt.. Dere skjønner jo nå hvorfor jeg ikke har hatt tid til å blogge, for hele gårsdagen gikk til å ligge i sengen å se på Frustrerte fruer, og jeg sov antasgeligvis godt over 12 timer, snakk om å være trøtt.. Det skal sant sies at stresset med alt vi gjorde dagen før ikke hjalp noe på magen min, og jeg lå rett ut med tidenes hodepine.
I dag derimot føler jeg meg mye bedre! Dagen vår startet med en god felles frokost, jeg elsker å spise frokost sammen før Riccardo drar på jobb, så det var veldig koselig. Jeg tenkte jeg skulle lage en god lunsj til Riccardo så etter en rask tur i dusjen slang jeg sammen noen pizzasnurrer som han kunne ha med seg til middag på jobben. Riccardo startet ikke på jobb før i fem tiden i dag, så vi tok en tur inn til byen, der fikk Riccardo klipt seg og jeg fikk kjøpt inn alt jeg trengte (og litt til). Jeg skulle egentlig fikse neglene mine i dag, men jeg har rett og slett ikke orket, vi skal i et bryllup i juli, så jeg må hvertfall få til å få gjort det innen da. Resten av dagen i dag går nok til en litt grundigere vask av leiligheten og øving på Italiensk. Jeg har funnet ut at jeg må skjerpe meg litt der, jeg skal jo tross alt flytte dit snart.
Jeg håper dere har hatt en fin dag, så hører dere fra meg i morgen igjen!
Om du har noen innspill på innlegg du gjerne vil lese, eller et spørsmål; Ta gjerne kontakt på Instagram : Helenehillestad.
