Heisann dere!
Nå er det lenge siden jeg skrev her, og jeg må takke for all støtten jeg har fått og all tålmodigheten dere har hatt. Det har vært en tøff periode for meg de siste ukene, og det er egentlig ingen andre som vet helt hvorfor. Andre dagen min tilbake i England sendte Riccardo meg på flyet hjem igjen til Norge, selv om jeg ikke ville. Han mente at jeg nå har blitt for syk til å være alene i leiligheten i England når han er på jobb, og han følte det tryggere å ha meg her i Norge. Og det er jeg glad for at han gjorde. For grunnen til at jeg har hatt det tøft i det siste har hovedsakelig vært fordi jeg har slitt med ekstreme magesmerter som legene ikke finner ut av hva kan være. Noen leger mente at eggstokkene mine hadde vridd seg, andre mente at det var magesår, men til tross for mange forskjellige legebesøk har de fortsatt ikke klart å finne ut av det.
Det å gå rundt med så mye smerter så lenge, ikke sove og ikke spise tærer ekstremt på psyken min, og jeg har prøvd å fokusere på å bare være her med familien min den siste tiden. Jeg merker hvordan alt fokuset mitt ligger på meg og mine vondter, noe som ikke er sunt for meg i lengden. Jeg har tatt mange undersøkelser og i morgen er legebesøket jeg har ventet lenge på. I morgen skal jeg få svar på en prøve jeg har vært skikkelig nervøs for, og i morgen er dagen jeg skal få svar på om de har funnet noen av de sykdommene som vi har fryktet. Jeg er veldig nervøs og ikke minst redd, og jeg setter stor pris på at dere forstår hvorfor jeg velger å prioritere bort bloggen i en periode som dette.
Jeg skal komme sterkere tilbake!
