God kveld dere!
I skrivende stund sitter jeg her med beina høyt i sofaen etter en skikkelig hard treningsøkt. Vi har spist fantastisk god spagetti laget av selveste Riccardo, og det var helt himmelsk! Det er noen tanker jeg har hatt i hodet en stund som jeg har lyst til å dele med dere!
Redselen for at noe skal skje med noen jeg er glad i
I kveld har det vært litt rar stemning her i Chelmsford, det har vært enda en knivstikking rett i nærheten av der vi bor, den tredje hendelsen her på en måned. Det er litt rart å se ut av vinduet når det nesten ikke er et eneste menneske ute å går, og det eneste man hører er sirener. Det er vanskelig å se for seg at sånne ting skjer akkurat her i denne fredelige lille byen, her som det er så koselig. Vi har tidligere sett at det nesten ikke er et eneste menneske ute i gatene etter klokken syv på kvelden, nå skjønner vi nok hvorfor. Det er ekkelt å tenke på at Riccardo må gå langt til parkeringsplassen midt på natten alene når han skal på jobb. Og det er skummelt at man ikke kan føle seg trygg i selv et så fredelig nabolag.
Studere?
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke studerer enda, eller hva jeg ønsker å studere i fremtiden. Er det virkelig så rart at en jente på 21 år ikke studerer enda? Da jeg fikk muligheten til å reise såpass mye med kjæresten min, og muligheten til å flytte rundt til et annet land med han, la jeg selvfølgelig studiene på vent. Det jeg studerte tidligere var absolutt ikke riktig studie for meg, og da var det ikke et spørsmål engang på om jeg skulle dra. Som mange andre har jeg absolutt ingen anelse om hva jeg vil jobbe med i fremtiden, og jeg er redd for å gå inn i et nytt studie uten å være sikker på at det er riktig valg. Det føles ut som at de fleste rundt meg brenner for studiene sine, og at de er helt sikre på målene sine for fremtiden. Så misunnelig jeg er på de som faktisk vet hva de vil og går for det. Jeg derimot vil ta det litt som det kommer, og leve livet litt først før jeg setter meg på skolebenken, jeg tror rett og slett ikke jeg er helt klar enda.
Å bo langt unna de som er deg nærmest
Det å bo her i England er helt fantastisk, og jeg er veldig heldig som har en så snill kjæreste som har fikset den fineste leiligheten i det fineste nabolaget, og lagt alt til rette for at jeg skal ha det best mulig her med han – og det har jeg også. Men det vil fortsatt være et lite men, for nå har vi bare vært her i en måned, og jeg kan allerede kjenne på savnet etter venner og familie hjemme i Norge. Det å ikke ha noen å bare stikke innom, eller ha noen venninner å ta en lunsj med, det er veldig rart. På mange måter kan jeg føle at jeg går glipp av ting i Norge allerede, alt fra bursdager til middager. Jeg er utrolig heldig som har familie og venner som er flinke til å både ringe å sende meldinger, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Jeg tenker ofte på det at en dag skal jeg antageligvis bo i Roma, og at dette bare er starten på noe jeg må vende meg litt til. Jeg må på mange måter skape meg et nettverk rundt meg der jeg bor, og at jeg bare får håpe jeg kommer til å fortsette å ha økonomi til å kunne fortsette å besøke Norge når jeg måtte ønske.
Kjøpe hund?
Denne hører en del til punktet over, og frykten for å ikke klare å bygge meg opp et nytt nettverk her i England/Italia. Helt siden jeg ble født har jeg elsket dyr, og jeg har alltid hatt et stort ønske om å eie så mange dyr som mulig. Jeg har selv hatt både kanin og hund, og jeg vet hvilket ansvar som tilhører dette. Jeg har snakket hull i hodet på Riccardo (stakkars) om hvor stort ønsket mitt om å få en hund er. Jeg tror at det å ha et ansvar og noe å måtte gjøre hver dag (nå som jeg verken jobber eller studerer) hadde vært veldig sunt for meg. På denne måten er jeg nødt til å gå ut flere ganger om dagen, og det er jo så mye selskap i en hund, så da blir jeg nok ikke like fort ensom. Det er dessverre ikke lov med hund her i leiligheten, men vi er helt sikre på at dette er noe vi kommer til å kjøpe oss når vi flytter til Roma.
Nå skal vi ha skikkelig kjærestekveld her, for det er nemlig den siste kvelden vi har sammen på 5 dager. Riccardo jobber masse fremover, så nå skal jeg tvinge han til å se på enda en Twilight film her med meg!
Ha en fin kveld, så hører dere fra meg i morgen!
