Hei fine dere!

Nå er det på tide med en catch up sammen. Det er mye som har skjedd i det siste, og selvfølgelig skal jeg dele med dere! Da jeg startet denne bloggen lovet jeg meg selv at jeg skulle dele ekte følelser og tanker med dere, og det er veldig hyggelig å se responsen jeg har fått på forskjellige innlegg. I dag skal jeg dele noen av de tingene som jeg har tenkt på i det siste.

Minibloggen

Her om dagen kom jeg over minibloggen som jeg startet denne bloggreisen med i 2019! Jeg er så glad og stolt over at jeg turte å starte med blogg, og at jeg delte så mye som jeg gjorde – selv i en såpass sårbar tid. Det var skikkelig gøy å lese gjennom den nå, to år senere! Tenk alle de morsomme tingene vi har gjort som jeg bare har glemt. Det er mye som har endret seg siden da, og jeg er sikker på at det er like mye som har endret seg to år frem i tid.

Om du også ønsker å bla gjennom min første blogg så finner du den HER.

Har jeg blitt en kjedelig person?

Etter at koronaen kom til Norge har jeg vært veldig nøye på å ikke møte for mange personer, men heller holdt meg til mine nærmeste. Jeg har egentlig hatt det helt greit med det frem til nå som vi endelig kan møtes i større grupper igjen. Under perioden med restriksjoner så har jeg ikke mistet energi av å være sosial, heller tvert imot! Jeg har fått energi av å møte andre mennesker, men nå som vi endelig begynner å åpne opp igjen så merker jeg at jeg blir helt utslitt av en hyggelig kveld med mange mennesker på en gang. Det får meg til å bli litt bekymret for hvilke konsekvenser denne pandemien egentlig har hatt for meg som person, uten at jeg har merket det selv. Har jeg endret meg så mye på et år? Uansett, kanskje det rett og slett er fordi jeg er blitt eldre? At jeg nå foretrekker en kveld hjemme med stearinlys og gullrekka på Tven fremfor en kveld ute med drinker og høy musikk?

– Kjenner du deg igjen i dette?

Vannlekkasje

Den 11 juni fikk vi tidenes vannlekkasje hjemme hos mamma, der jeg har bodd siden jeg flyttet hjem fra England. Vi måtte flytte ut på dagen, og vi måtte rive opp gulv og vegger i store deler av huset. Sommeren som egentlig skulle være ganske rolig og preget av mye tid med venner og familie før jeg flytter, endret seg brått. Nala og jeg flyttet til storebroren min et lite stykke unna, og her har vi bodd siden da. Midt oppi planlegging av flytting til Italia måtte vi plutselig flytte enda en gang midlertidig. Det har vært en ganske stressende periode for oss alle. Nå har jeg bokser meg ting og klær litt fordelt hos forskjellige familiemedlemmer, siden vi måtte tømme mye av huset. Det skal bli spennende å se hvor mye ting som jeg glemmer igjen her under flyttingen.

Nala 10 mnd

Tenk at den lille søte valpen som jeg plukket opp på lillejulaften snart fyller elleve måneder! Jeg skjønner ikke hvor den tiden har blitt av.. Hun har vært en fryd å oppdra, og jeg blir overrasket hver eneste dag over hvor fort hun lærer nye ting. Nala elsker å være i nærheten av oss hele tiden, og er den mest kosete og rolige hunden jeg vet om. Vi har virkelig fått oss en ny bestevenn, og vi kunne ikke vært mer heldige!

Det er noe med den kjærligheten man får fra et dyr som jeg tror vi har veldig godt av. Det er en egen ro og glede, og en som bare er der for deg gjennom alt godt og vondt. Jeg merker veldig på min egen psyke at jeg har hatt veldig godt av å ha Nala i livet mitt. Jeg er så glad for at jeg trosset det mange sa til meg om at jeg skulle vente med hund til vi hadde roet oss ned og flyttet til Roma. Jeg tror faktisk at å ha Nala med meg til Italia vil hjelpe meg med å bli mer komfortabel der nede. Da må jeg liksom ut å blir kjent i området, oppdage steder jeg mest sannsynlig ikke ville gjort uten henne. En annen fordel er jo også hvor fort mange kommer i kontakt med nye mennesker når man har hund!

Hei igjen!

Etter noen hektiske måneder med jobb og kaos har jeg endelig bestemt meg for å oppdatere her på bloggen igjen! Mye har skjedd siden sist jeg skrev her, men jeg velger å fokusere på å oppdatere dere på det største og viktigste som skjer i livet akkurat nå; endelig flytter vi til Italia! Jeg har ikke ord for å beskrive hvor mye jeg har gledet meg til å kunne gjøre dette. Riccardo og jeg skal endelig flytte sammen, bli samboere! Det er så deilig å tenke på at etter litt over fire år som kjærester (hovedsakelig langdistanse forhold), skal vi nå kunne bo under samme tak, og skape vårt eget hjem med våre egne rutiner og tradisjoner.

Selv om det føles ut som en drøm å endelig skulle flytte sammen så vet jeg at det fortsatt er veldig mye jobb å gjøre med huset når vi kommer ned dit. Vi er midt i et oppussingsprosjekt, og vi står faktisk uten både kjøkken og stue for øyeblikket. Vi har blitt ferdige med å pusse opp to bad og et soverom allerede, som jeg gleder meg til å kunne vise dere når jeg kommer frem. Nå er det kjøkkenet som står for tur. Forhåpentligvis vil dette gå fort, men man vet jo aldri i Italia – haha.

Den 29.september setter jeg meg i flyttebilen og starter på den lange kjøreturen mot Roma. Pappa er utrolig snill og hjelpsom, så han skal kjøre ned sammen med meg. Vi har ordnet oss en stor varebil, så jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde syntes det hadde vært noe hyggelig å kjøre den alene nedover. Nala blir selvfølgelig med oss i bilen, så det tar nok litt lenger tid enn om det bare hadde vært oss to som kjørte. Heldigvis stortrives hun i bil, så da skal det nok gå ganske greit.

Jeg er både spent, glad og nervøs for flyttingen. Kommer jeg til å føle meg like ensom som i England? Klarer jeg å lære meg språket? Hva skal jeg gjøre hver dag? Og ikke minst at jeg skal reise så langt vekk fra så mange som jeg er så glad i.. Det er mange følelser som går gjennom kroppen min akkurat nå, men mest av alt gleder jeg meg til å starte en ny hverdag sammen med Riccardo! Jeg gleder meg til å dele dette nye kapittelet med dere, og håper at dere ønsker å følge med oss på denne reisen med flytting, nytt land, oppussing og vår nye hverdag sammen i Italia!

Ha en fin dag videre!

Hei dere!
I dag hadde jeg jo hele dagen planlagt på forhånd, jeg skulle ut å øve på innkalling med Nala, bake muffins, dra på valpekurs og velge ut gulv til huset i Roma. Jeg fikk gjort noen av tingene, men i dag skjønner jeg virkelig ikke hvor tiden har blitt av..

Vi startet dagen med en tur i skogen ved der jeg vokste opp. Det var så fint å gå der med Nala, jeg kjenner igjen alle kriker og kroker der. Jeg føler meg skikkelig hjemme der, så jeg gleder meg til Nala og jeg kan gå noen lange fine turer der fremover!

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Øvingen gikk også kjempe fint! Nala hører som regel når det er godis å få, hehe. Det virker som om hun også syntes det var deilig å kunne løpe litt fritt uten distraksjoner rundt seg.

Muffinsen ble nedprioritert da jeg så at tiden fløy fra oss, så den har jeg utsatt til i morgen. Da Lisa og jeg skulle på valpekurs kunne vi bare glemme å få start på bilen. Helt snødd inne, og vi måtte til slutt gi opp. Det var kjedelig at vi ikke fikk vært med på første kursdagen med de andre valpene, men det var rett og slett ikke noe vi fikk gjort noe med. Forhåpentligvis blir det bedre vær fremover..

Vi valgte derfor å lage oss en god middag, i dag squash pasta med tomatsaus. Jeg hadde egentlig planlagt wok i dag, men vi var enige om at det kunne vente til i morgen!

Maten ble kjempe god som alltid når det er Lisa som lager den. Det var godt med et varmt måltid etter en stund ute i kulden!

Nå har jeg faktisk tenkt til å ta skikkelig tidlig kvelden her, jeg er rett og slett utslitt. I morgen starter en ny dag i syvtiden, så det er greit å være uthvilt til da!

Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag, og får en strålende kveld videre!

Heihei!

Som jeg har skrevet om veldig mange ganger fra før av har jeg helt dilla på dokumentarer. Jeg elsker å se og lære om alt mulig rart – både uviktige og viktige temaer! Over alle de årene som jeg har sett på dokumentarer, har jeg kommet over en del som jeg virkelig har likt. Mine soleklare favoritter så langt er laget av en som heter Stacey Dooley. Hennes dokumentarer kan du se gratis på NRK.no. Hun fokuserer mye på mennesker, kultur og problemer i verden som vi kanskje ikke er så klar over fra før av. Disse dokumentarene er en veldig grei måte å lære om ting som skjer i verden på. De to nyeste dokumentarene hennes handler om viktige ting som man hører om, men kanskje ikke tenker så mye på i hverdagen.

Kvinnelige selvmordsbombere : Denne traff meg skikkelig i hjertet! I denne episoden besøker Stacey kvinner som har blitt bortført av Boko Haram for å bli selvmordsbombere. Vi får møte mennesker fra alle sider av situasjonen : en kvinne som ble kidnappet (men kom seg unna i siste liten), en jente som meldte seg frivillig som selvmordsbomber og et tidligere medlem av terrorgruppen. En skremmende dokumentar som forteller om den brutale realiteten til mange mennesker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Filmet mot sin vilje : Huff, enda et viktig tema å snakke om. I Sør-Korea er det oppstått et nytt problem/trend der uskyldige mennesker blir smug filmet i sine mest intime øyeblikk. Folk setter opp kameraer i for eksempel garderober eller toaletter, og videoene blir delt på nettet med andre mennesker. Det er skremmende å se at noen har interesse av å holde på med dette, og å se hvilken effekt det har på menneskene som bor der. Skjer dette i Norge også?

Jeg synes det er viktig at vi som mennesker ser ut fra vår egne lille “boble”, og ser hva som skjer rundt oss i verden. Om du ikke har sett disse dokumentarene allerede, vil jeg virkelig anbefale deg dette! De er ikke for lange, og er enkle å følge med på. Jeg følger i hvertfall alltid med om det kommer noen nye episoder.

Jeg ønsker dere alle en strålende dag videre!

Rutiner 

Jeg er helt avhengig av rutiner for å ha det bra i hverdagen. Først og fremst er jeg et menneske som blir med produktiv og inspirert til å gjøre ting om jeg står opp tidlig. Alarmen min ringer klokken 07.00 hver eneste dag, også i helgene. Selv om jeg helst skulle ligget i sengen noen timer til i det øyeblikket alarmen ringer, vet jeg at jeg blir sur og grinete om jeg “kaster bort” dagen min.

Jeg merker spesielt godt nå som jeg har Nala hvor viktig det er for meg å ha rutiner. Det er den eneste måten jeg får dagen til å gå opp på. Jeg gir alltid maten hennes på faste tider sånn at jeg ca vet når hun kommer til å sove og når hun må ut. Jeg utnytter tiden så godt jeg kan når jeg vet at hun skal sove, da får jeg tid til å blogge, trene og andre ting jeg må gjøre.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Mat/godteri

 Haha, Riccardo mener at jeg alltid blir glad når jeg spiser god mat eller godteri. Om vi har hatt en krangel eller diskusjon går Riccardo å kjøper noe han vet at jeg liker på butikken, da blir jeg visst blid igjen. Godteri og sjokolade er alltid en vinner hos meg.

Frisk luft 

Selv om det frister mest å bare ligge på sofaen noen dager, vet jeg at jeg blir i så godt humør av å ta en tur ut i frisk luft. Jeg gleder meg til Nala blir større og vi kan gå litt ordentlig turer sammen. Det er positivt med å ha hund, du blir tvunget ut av huset uansett vær.

Orden

Jeg får panikk av å ha rot og kaos rundt meg. Jeg står heller to timer å vasker opp før frokost, enn å bare la det stå til etterpå. Jeg vet at jeg er ekstrem på dette, men jeg ser ikke noe negativt i å ha litt orden.

Kvalitetstid med noen jeg er glad i 

Det viktigste punktet på listen, helt klart. Å møte venner eller familie, spise god mat, spille brettspill eller finne på noe annet gøy. Jeg elsker den følelsen av å legge bort mobilen, å nyte tiden sammen med noen jeg er glad i. Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å samle en god gjeng å feire at corona er over. Jeg elsker å oppdage nye steder, dra på museum eller kino sammen med venner og familie. Da blir jeg skikkelig glad.

Hei fine dere!

I går kveld begynte jeg å bla litt i noen av fotobøkene vi har laget på Fotoknudsen.no. Jeg elsker å se tilbake på alle minnene våres, og å tenke på alle de fine øyeblikkene vi har opplevd sammen. Da jeg bladde gjennom boken fra 2017 kom jeg over noen av bildene fra den første ferien Riccardo og jeg hadde sammen, den turen som egentlig gjorde oss til kjærester. Så tenkte jeg at det er jo egentlig en koselig historie å dele sammen med dere!

I 2017 rett etter at Riccardo og jeg møttes, bestilte Riccardo billetter til meg sånn at jeg kunne komme tilbake til han i Roma. Vi storkoste oss hjemme hos han i noen dager. Så grytidlig en dag vekket han meg å ba meg om å pakke en bag og å ta med pass, for han hadde en overraskelse til meg. Jeg ble selvfølgelig kjempe glad og stresset på samme tid, jeg hadde jo ingen anelse om hva som skulle skje. Jeg kjente han jo ikke så godt enda. Og hva skulle jeg pakke? Etter mye styr fikk jeg pakket en bag og vi satt oss i bilen.

Vi kjørte lenge, flere timer og jeg hadde fortsatt ingen anelse om hva eller hvor vi skulle, Solen varmet, og vi hørte på musikk. Det var skikkelig deilig! Etter hvert begynte vi å svinge av motorveien, på skiltene stod det Toscana og Firenze. Vi kom lenger og lenger ut på “landet”, og vi var omringet av jorder og vinåkre. Til slutt kom vi frem til en stor nydelig Villa med stort basseng, helt omringet av vinåkre. Det var her vi skulle være. Riccardo hadde booket oss inn på toppsuiten med en takterasse. Utsikten var fantastisk.

Etter noen timer med prosecco og utsikt fikk jeg beskjed om å skifte til badetøy, for det var en overraskelse til… og kan dere tro det.. han hadde booket HELE spaet bare for oss! Vi ble servert tapas og drinker. Jeg har aldri følt meg mer som en prinsesse i hele mitt liv. På kvelden ble vi tatt med ned i restauranten der vi nøt en 3 retters middag.

Dagen etterpå dro vi, men ikke hjem. Riccardo tok meg med til Firenze. Der hadde vi hele dagen til shopping, lunsj og å nyte tiden med hverandre. Altså, jeg følte meg så elsket. I Firenze er det en kjent bro med masse gullsmedbutikker, der måtte vi selvfølgelig gå å titte. I en av butikkene så jeg en ring prikk lik en jeg har arvet fra bestemoren min da hun døde. Den betyr så mye for meg. Det eneste problemet er at en av stenene hadde falt av på min, så jeg fikk ikke brukt den lenger. Lite visste jeg at Riccardo gikk å kjøpte den til meg. Den betyr så utrolig mye for meg, så jeg har ikke tatt den av etter at jeg fikk den. Det var på denne turen vi bestemte oss for at vi var kjærester, så den betyr veldig mye for meg. Jeg har veldig lyst til at vi skal dra tilbake til denne villaen til sommeren, det synes jeg vi kan unne oss etter mange måneder fra hverandre..

Hei fine dere!

Nå har det gått hele tre måneder siden sist jeg så Riccardo, og som jeg savner han! Jeg kunne aldri i min villeste fantasi sett for meg at vi skulle gå så lenge uten å se hverandre. Det føles veldig ensomt og tomt når vi ikke har muligheten til å møtes, nesten litt som om alt bare var en drøm. Tålmodigheten min begynner å bli mindre og mindre, men samtidig vet jeg at det ikke er noe vi kan gjøre noe med sånn som situasjonen er nå.

Vi ringer hverandre flere ganger i løpet av dagen, ofte på facetime også. Det får meg alltid til å føle meg litt bedre, selv om savnet er veldig stort. Jeg er lei meg for at han ikke får tatt del i å “oppdra” Nala, og jeg er lei meg for at jeg ikke får vært hos han for å hjelpe til med å velge ut ting til huset vårt. Det er så frustrerende å ikke vite når dette er over, og når vi får se hverandre igjen. Jeg har prøvd å holde meg selv opptatt, sånn at jeg ikke skal tenke for mye på hele situasjonen. Jeg har tenkt masse på hvordan det blir å se hverandre igjen, hva vi skal finne på når vi endelig kan. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri har lyst til å reise fra han igjen, noen gang. Jeg vil bare ligge i armkroken hans, som jeg føler meg så trygg i.

Jeg vet at det er mange som har det verre enn oss, men det får ikke meg til å føle meg noe bedre av å tenke på. Jeg håper og ønsker at vi alle kan ta de hensynene vi kan til hverandre, og følge reglene. Det er den eneste måten vi kan komme ut av denne situasjonen på. Da kan jeg endelig få se den personen som betyr alt for meg igjen.

Husk å ta vare på de rundt deg!

Heihei!

Jeg tror vi alle er enige om å håpe på at 2021 blir et bedre år enn 2020! Jeg går i hvert fall inn i 2021 med en ny positiv energi, og håper på at dette året skal bli helt annerledes enn det forrige. Hovedmålet for 2021 må jo være å sørge for at de rundt meg og jeg holder oss friske, og at vi endelig blir kvitt dette viruset for godt. Jeg har alikevel noen punkter som jeg ønsker å jobbe lutt ekstra med i år!

Trene Nala

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne sier nok egentlig seg selv, men måtte tas med. Jeg synes det er såå gøy å lære Nala nye ting, og ikke minst triks! Hun lærer utrolig fort! Foreløpig har hun lært navnet sitt, high five og sitt! Det er en god start, men jeg må si at jeg gleder meg veldig til hun blir litt større og vi kan andre ting også!

Lære 5 nye oppskrifter

Hvert år har jeg som mål å lære meg noen nye oppskrifter utenatt, enten om det er desserter eller middager! Jeg synes egentlig at det er ganske gøy å lage mat, men jeg er lite kreativ når det kommer til matlaging. Jeg er også tidenes kontrollfreak, så jeg liker å følge oppskriften til punkt og prikke!

Bli ferdig med å pusse opp huset 

Det viktigste for meg er ikke at huset i Roma er 100% klart når vi flytter (for det blir det sikkert aldri, haha), men at det i hvert fall er såpass klart at vi kan begynne å flytte inn iløpet av høsten. Jeg synes dette prosjektet tar såå lang tid, og jeg begynner å bli skikkelig utålmodig!!

Flytte til Italia

Denne henger egentlig med punktet over. Jeg har lyst til å flytte inn sammen med Riccardo før jul neste år.

Ta bedre vare på huden min

Altså, jeg har så fæl hud i ansiktet om dagen. Jeg har rett og slett ikke tatt godt nok vare på den det siste året. Jeg føler meg så mye mer vell med meg selv når huden min er bedre, så dette er definitivt noe jeg skal jobbe litt mer med i år.

Drikke mer vann

Egentlig har jeg alltid vært veldig flink til å drikke mye vann i oppveksten, men etter at jeg møtte Riccardo har dette sklidd mer og mer over i kaffe og pepsi.. En veldig dårlig uvane som jeg prøver å kvitte meg med, vann er viktig for hår, hud og kropp

Har du noen spesielle mål og tanker for 2021? 

Hei fine dere!

Den siste måneden har det skjedd så mye hos oss, og bloggen har bare blitt satt til side en stund. Vi har hatt en fantastisk julefeiring begge to, men dessverre måtte vi feire hver for oss denne gang. Riccardo er for tiden i Italia, og det er nesten 3 måneder siden sist jeg så han. Han har ingen mulighet for å komme hit sånn som det ser ut nå, så vi smører oss med tålmodighet!

23.desember hentet jeg den nydelige valpen vår Nala! Hun er en golden retriever jente, som allerede er 10 uker gammel – tiden flyr! Hun er helt fantastisk snill og god, og tidenes kosebamse. Jeg koser meg helt utrolig mye i rollen som hundemamma, selv om det er litt strevsomt til tider. Vi kunne ikke ha vært mer heldige med valpen vår!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Riccardo synes selvfølgelig at det er dumt at han ikke får vært her å hjulpet til og blitt kjent med henne, men forhåpentligvis får han kommet til oss innen januar er over.

Selv om det meste av tiden min går til Nala om dagen, har vi gjort en annen stor avgjørelse nå nylig! Vi har bestemt oss for å pusse opp absolutt hele huset i Italia nå som vi først er i gang. I utgangspunktet skulle vi bare ta soverom, bad, gang og hage i førsteomgang, men nå blir det da altså stue og kjøkken i tillegg. Vi orker rett og slett ikke å begynne med oppussing igjen etter at vi har flyttet inn. Det tar selvfølgelig mye tid til å bestemme oss for hvordan alt skal være, spesielt når det gjøres via FaceTime – hehe!

En liten oppdatering fra meg nå, jeg satser på å være tilbake på bloggen fremover nå..

Ha en fin dag!

Jeg har alltid likt å skrive. Da jeg var yngre (kanskje rundt ungdomsskolealder) hadde jeg en blogg på blogg.no som ble oppdatert med jevne mellomrom, men interessen dabbet av ettersom jeg ble eldre og fikk andre interesser. Jeg har tatt meg selv i å angre på at jeg slettet bloggen min noen ganger etter at jeg fjernet den, for jeg likte jo egentlig å ha en plattform der jeg kunne dele ting jeg tenkte og følte. Da jeg møtte Riccardo fikk jeg oppleve så mange spennende og nye ting som jeg tenkte hadde vært gøy å dele på en blogg, men tanken ble bare dyttet til side hver gang den kom opp. Det kan jeg jo egentlig angre litt på nå, for det hadde vært gøy å se tilbake på mange av turene og tankene mine fra starten av forholdet vårt.

I slutten av mars 2019 ble Riccardo flyttet til en base i London for å jobbe som pilot. Siden vi allerede hadde hatt et avstandsforhold i to år tenkte vi at vi bare måtte gripe sjansen til å bo sammen. Vi var så lei av å alltid måtte reise frem og tilbake hele tiden for å kunne se hverandre. Så da fant Riccardo en kjempe fin leilighet til oss, og jeg skulle finne noe for meg å holde på med der så jeg ikke skulle kjede meg så mye. Tanken gikk fort over på å studere i London, men vi reiste så mye at det ville vært vanskelig for meg å fokusere på skolen. Da dukket tanken om å lage en blogg opp i hodet mitt. Jeg kunne jo skrive om alt det vi skulle gjøre i England og alle reisene vi skulle på. For å være ærlig så var jeg ganske stressa over å skulle lage en blogg, for hvem andre enn familien vår skulle liksom bry seg om hva vi holdt på med der borte? Jeg var så usikker på om jeg skulle tørre å gjøre det at bloggen ikke opprettet før den dagen jeg dro til England. Der begynte min bloggreise.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Første bloggpost var veldig kort og konkret om at vi skulle flytte. Jeg var ganske nervøs for hvordan folk ville ta det, og tenkte vel egentlig at ingen hadde noe interesse av å lese. Så det kom som et stort sjokk da jeg var oppe i nesten 400 lesere første dagen. Det ga meg en lyst til å skrive mer, og å prøve å oppdatere så ofte som jeg kunne. Dagene ble lange i England, og alene tiden  ble tøffere enn hva jeg hadde sett for meg. Å blogge var høydepunktet i mange av dagene mine der, og jeg vil si at bloggen og ikke minst dere hjalp meg gjennom mye ensomhet. Da jeg stod midt oppi det skjønte jeg nok ikke helt hvor mye det betydde for meg, men nå som jeg ser på det i ettertid skjønner jeg hvor viktig bloggen ble for meg til slutt. Det var min ting å holde på med hver dag, det var noen som ønsket å lese det jeg skrev. Selv om vi valgte å flytte ut av leiligheten etterhvert har jeg hatt det mye gøy med å fortsette å skrive og dele ting på bloggen til dere. Jeg har lært så mye av denne reisen så langt. Jeg har lært å bli tryggere i meg selv og jeg har lært at det er ikke flaut å tørre skille seg ut. Bloggen er nå en viktig del av livet mitt som jeg ønsker å fortsette med så lenge som lysten til å skrive og dele er der. Tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene jeg får, jeg hadde ikke klart det uten dere!

Jeg er stolt over at jeg trosset frykten min den dagen i mars. Så om du har sittet å tenkt på at det er noe du gjerne skulle gjort eller prøvd som du er litt redd for hvordan andre vil reagere på : tenk på deg selv. Er det noe som vil gjøre deg glad så bare hopp i det! Du vil mest sannsynlig se at det ikke er så skummelt allikevel, og husk at det er mye mer kjærlighet enn hat der ute.